Galvanisert stål egenskaper, bruksområder og begrensninger

galvanisert stål brukes i alt fra enkle innendørskonstruksjoner til tekniske installasjoner i industri og bygg. Mange velger materialet fordi det gir en kombinasjon av styrke, formstabilitet og et visst nivå av rustbeskyttelse. Samtidig finnes det ulike typer galvanisering, og forskjellen mellom dem har stor betydning for levetid og bruksområde. For å ta gode materialvalg lønner det seg å forstå hva galvanisert stål faktisk er, hvordan det lages og hvor det fungerer best.

Hva er galvanisert stål og hvordan lages det?

Kort forklart er galvanisert stål vanlig stål som har fått et tynt belegg av sink på overflaten. Sinklaget fungerer som en beskyttende barriere mot fukt og oksygen, og tilbyr også såkalt katodisk beskyttelse. Det vil si at sinken ofres først dersom overflaten skades, slik at stålet under holder seg intakt lenger.

Det finnes to hovedmetoder som skiller seg ut:

1. Pregalvanisert (sendzimir-galvanisert) stål
Her påføres sinklaget på en plate eller coil før videre bearbeiding. Stålet føres gjennom et bad med flytende sink i en kontinuerlig prosess. Etterpå rulles det opp eller kuttes i plater, som senere kan perforeres, strekkes, bøyes eller stanses.
Typiske produkter er:
– perforerte plater
– strekkmetall
– sveiset trådgitter
– kreppet trådgitter og pressgitter
– vevet galvanisert duk
– omrammingsprofiler til plater og gitter

Pregalvanisert stål har som regel et tynnere sinklag enn varmgalvaniserte produkter. Derfor gir det moderat rustbeskyttelse, men holder godt i tørre eller delvis beskyttede miljøer.

2. Varmgalvanisert stål
Her blir ferdige komponenter senket ned i et sinkbad etter at de er produsert. Metoden gir et tykkere og mer robust sinkbelegg, også i hjørner, sveiser og kanter. Varmgalvaniserte produkter tåler langt tøffere ytre påvirkning, fukt og klimapåkjenninger. Disse brukes ofte utendørs og i mer krevende industrimiljøer.

Forskjellen mellom pregalvanisert og varmgalvanisert handler i bunn og grunn om lagtykkelse, jevnhet i beskyttelsen og hvor lenge stålet skal vare før overflatekorrosjon blir et problem. For mange formål er pregalvanisert tilstrekkelig, men for andre bruksområder er varmgalvanisering nesten et krav.

Fordeler og begrensninger med pregalvanisert stål

Pregalvanisert stål gir en praktisk mellomløsning mellom ubehandlet stål og mer kostbare, tungt beskyttede materialer. Det har en rekke fordeler:

– God bearbeidbarhet
Siden sinklaget er relativt tynt, lar materialet seg lett stanse, perforere, bøye og forme. Det gjør pregalvaniserte plater og coil godt egnet til produkter hvor presisjon og fleksibel produksjon er viktig.

– Pen og jevn overflate
Overflaten får en jevn farge og struktur, noe som er gunstig hvis produktene senere skal lakkeres eller inngå synlig i interiør. Mange velger å pulverlakke pregalvaniserte produkter for å kombinere sinkbelegg og dekorativ overflate.

– Kostnadseffektivitet
Pregalvanisert stål er ofte rimeligere enn varmgalvaniserte alternativer, særlig når volumene er store, og overflatekravene ikke er ekstreme. I innemiljøer med moderat fukt kan levetiden være mer enn god nok.

Samtidig har pregalvanisert stål tydelige begrensninger:

– Ikke ideelt for langvarig utendørs bruk
Sinklaget er tynnere enn på varmgalvaniserte produkter. Over tid vil regn, salter, forurensning og mekanisk slitasje bryte ned beskyttelsen. I kystnære strøk vil prosessen gå enda raskere. Derfor anbefales ikke pregalvaniserte produkter som hovedregel til varig eksponerte utendørsløsninger.

– Sårbart i kanter og kuttflater
Når en plate kappes etter galvanisering, står kuttflaten uten direkte sinkbelegg. Sinken rundt vil gi noe katodisk beskyttelse, men disse områdene blir uansett mer utsatt. Ved tøffere bruk kan en ekstra behandling av kanter og sår være nødvendig.

– Begrenset kjemikaliebestandighet
I miljøer med sterke kjemikalier, syrer eller baser kan både sink og stål angripes. I slike tilfeller må man vurdere rustfrie eller syrefaste kvaliteter i stedet, selv om det gir høyere investeringskostnad.

Valget mellom pregalvanisert, varmgalvanisert, rustfritt eller syrefast bør derfor alltid ta utgangspunkt i miljø, forventet levetid og vedlikeholdsmuligheter. I mange tekniske rom, tørre lager, kontorbygg og boliger vil pregalvaniserte produkter være et godt og økonomisk fornuftig valg.

Typiske bruksområder og valg av leverandør

Pregalvanisert stål dukker ofte opp der man trenger stive, formfaste elementer med moderat rustmotstand, men uten ekstreme krav til korrosjon. Noen vanlige bruksområder er:

– innvendige gitterrister og perforerte trinn i tørre eller lett fuktige miljøer
– ventilasjonskomponenter, himlinger og tekniske innkassinger
– maskin- og prosessvern der deler ikke utsettes direkte for vær og vind
– omrammingsprofiler til perforerte plater og trådgitter
– arkitektoniske elementer innendørs, som skillevegger, rekkverkfyllinger og dekorative paneler

Når en bedrift, rådgiver eller entreprenør skal velge løsning, handler mye om å balansere tre forhold: funksjon, levetid og kostnad. Pregalvanisert kan ofte gi et gunstig punkt midt imellom.

For å få et godt resultat er det viktig å samarbeide med en leverandør som forstår både materialene og bruksområdet. En faglig sterk aktør kan:

– vurdere om pregalvanisert faktisk er riktig, eller om varmgalvanisert eller rustfritt bør brukes
– foreslå platetykkelser, mønster (for eksempel type perforering eller maskevidde) og kantløsninger
– gi råd om etterbehandling, som pulverlakkering, forsterkningsprofiler eller ekstra korrosjonsbeskyttelse i utsatte soner

En leverandør som Nisjemetall har spesialisert seg på perforerte plater, strekkmetall, gitter, duk og tilhørende omrammingsprofiler, med blant annet pregalvaniserte løsninger i sortimentet. For prosjekter der materialkvalitet og riktige overflatevalg har stor betydning, kan det være fornuftig å ta en faglig prat med Nisjemetall eller lese mer på nisjemetall.no.